Fantastisk søndag!

Hola! Nå har vi endelig hatt en søndag som var perfekt fra start til slutt (må denne følelsen aldri ta slutt!), vi hadde sånn nogenlunde kontroll og kontakten var der hele tiden. Har endelig funnet ut av hva som fungerer for oss før vi skal inn i «ringen» håper jeg, det fungerer i hvert fall nå og la oss be til gud for at det holder seg slik for alltid. Det hjalp nok med all skryt vi fikk fra instruktørene også, så nå er det bare å glede seg til bronsemerket om 3 uker. Blir masse vippetrening og felttrening ser jeg, men tror vi skal klare det ganske greit. Ellers skjer det ikke så mye annet enn at vi trener mye på å passere hunder og mennesker, slik at Nano ikke mister fatningen når vi går på tur. Det går gradvis, men sakte bedre.

Her er fra treningen på søndag, selvfølgelig ble jo den beste runden ikke filma, hvor hun klarte vippa helt perfekt uten instruktør. Men men, vi vet i hvert fall at hun kan det hvis hun vil!

Kontroll

Sist vi var på trening så skjedde dette:

1 2 3 4

Lille klovnen Nano er jo verdens uredde hund (nesten i hvert fall) og gir alltid 220% på fart og ca. 10% kontroll, eller kanskje 9%. Og jeg tenker litt sånn, hvordan klarer du dette? I tillegg til å ha knekt en hoppinne i to, hoppa ned fra mønet og krasjer inn i vingene uten noe form for redsel eller usikkerhet. Sånn med tanke på det så er det jo veldig fint at hun ikke blir så redd, når hun gjør alle disse utrolig dumme tingene. Men i og med at jeg helst ikke vil ha en skadet hund, til og med før konkurransestart, så har vi måtte tatt litt grep for å få Nano til å ha litt mer kontroll i bevegelsene sine. Vi har startet med kroppsbeherskelse og balanse. Førstnevnte fungerer egentlig veldig bra og Nano forstår konseptet (håper jeg og tror jeg, noen gang gjør hun bare noen ting bare for å få godbiten…). Sistnevnte jobber vi enda med, og styrke i beina. Kommer nok flere videoer når vi har fått litt mer kontroll på balansen/styrken, Nano har ekstremt tørre poter akkurat nå så det å stå på noe som er bare pittelitt glatt går ikke. Har fått i innkjøp av en ny krem nå så håper den gjør underverker kjapt! Her er i hvert fall en video når Nano trener bakbeina sine, virker i hvert fall som hun koser seg når vi trener med tanke på den logrende halene som konstant er der!

Søndagstrening

I går var vi på først på stevne på Kløfta for å ha litt mijøtrening. Angret meg litt da jeg så hvor trangt det var og hvor mye folk det var der, men vi fikk trene litt på kontakt og roligtrening i et stressende miljø. Målet før mai er at Nano klarer å ignorer andre hunder og mennesker til en viss grad, i hvertfall kunne passere uten at Nano mener at vi må hilse! Det var koselig å være på stevne igjen, gleder meg til vi kan konkurere selv også.

Vi tok også tbanen hjem igjen, så Nano var helt skutt når vi kom hjem igjen. Da var det jo bare et par timer til vi skulle til Follo for søndagstrening, men Nano går jo aldri tom for energi så etter en liten powernap var jo hun klar for fart og spenning.

Vi hadde bare en instruktør så vi fikk gå en «hel» bane med 13 hinder, synes egentlig det var litt spennende med tanke på at Nano ofte løper i fra meg (fordi jeg er så treg…) ,men runde nr 2 gikk det egentlig ganske bra, overraskende bra. Ble helt overrasket at jeg glemte å løpe også. Men jeg må jobbe med meg selv, i og med at jeg har en hund med farg i må jeg være mye tidligere ut med kommandoer og instrukser!

Valpetiden

IMG_0397 1

Jeg ble litt inspirert av Lea, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan det var å få valp i hus for oss, begge er kjent med det å ha hund. Men det å ha ansvaret for en egen hund, hvor mange spørsmål som dukket opp i hodet og hvilke utfordringer som var vanskelig.

Hvorfor valget falt på Staffordshire bull terrier er ganske vanskelig å svare på, jeg bare falt for den klovneaktige og allsidige hunden. Som er så kjærlig og tillitsfull. men samtidig være så lettlært og arbeidsom. Men, det er jo en terrier, så sta som et beist er de. Selv har jeg hatt Shetland Sheepdog og Schæferhund fra før av, men har alltid likt strihåret hunder med kortere snuteparti. T har flere Sheltier i familien, så skal ikke se bort i fra at det blir en av de en gang i fremtiden også 🙂

Det hele ble impulsivt på en måte, vi skulle jo ha hund det året, men egentlig ikke før til sommeren. Før det dukket opp et kull og vi ble litt blind i valpekosen. På en måte skulle jeg ønske at jeg var enda mer nøye i leting av en oppdretter, men de fleste jeg ville ha fra var fra andre land, og det å ikke møte valpene og eierne før vi skulle ha valp var uaktuelt. Da vi ikke hadde bil på det tidspunktet var det også vanskelig å reise så langt for en valp. Staffordshire Bull Terrier er ganske så sykdomsutsatt rase, både med diverse allergier, øyesykdommer og hofteproblemer (HD/AD). Uten at jeg skal uttale meg så mye om både det ene og det andre så var mine hovedtanker at begge foreldrene skulle være frisk, det veide så mye mer opp enn hvilket oppdrett hunden kom fra.

Da vi tok toget hjem fra Moss, med hunden under arma, ble det hele litt ekte på en måte. Dette var egentlig en ganske varm Januardag, og vi var egentlig ganske lykkelig over å ha fått så mildt vær slik at treningen ikke ville bli så problematisk. Første dagen gikk egentlig ganske bra, hun var pent nødt til å gå i bånd fra første stund fordi vi bodde nærme en veldig traffikert vei på det tidspunktet. Tissa og bæsja ute allerede fra første stund, og la seg på rygg når hun var blitt sliten. Ukene etter skulle bli litt mer problematisk mtp vær, plutselig ble det 20-25 minus grader ute og masse snø. Så det ble ikke så mye trening ute, men mye kos inne.

Processed with VSCOcam with hb1 preset

Husrein og alene hjemme

Skal jeg være helt ærlig så stressa vi ikke så mye med det, vi la avispapir ved døra slik at hun gikk dit hvis hun skulle ut og belønnet masse hvis hun tissa der når hun først skulle tisse inne. Vi bar hun ned 4 etasjer (og opp) sikkert 10 ganger i løpet av dagen, 15 min etter mat, søvn og lek. Første natta sov hun igjennom hele, de andre nettene sov hun til typ 5-6 tiden og gikk gå ut da. Det tok ikke mange ukene før hun sov natta igjennom til jeg sto opp. Det var jo selvfølgelig flere uhell men tror nok hun var husrein når hun var 3-4 mnd gammel. Det med å være alene hjemme var nok verre, for far og mor enn for hun. I starten gikk vi fra henne bare 5 min, 10 min osv. Men etterhvert måtte vi jo på butikken for storhandling og begge måtte dra, så hun fikk være hjemme hele tiden med streaming og hun sov hele tiden. Så balla det bare på med flere timer og vi er opp i 5-6 timer før hun kjeder seg og ødelegger dyna si i buret.

Trening

Jeg har trevet med positiv innlæring og klikkertrening med Nano, og hun har vært veldig lærevillig fra start av. Med agility i bakhodet har vi også tenkt mye på motivasjon på forskjellige leker og godbiter, hadde jeg visst hvor gal i hode hun blir av motivasjon, hadde jeg aldri gjort det. For hun blir så utrolig høy av de lekene jeg har innlært til motivasjon, så høy at jeg har byttet ut disse med leker som ikke er like kule og hun får godbiter som ikke smaker like godt som kjøttboller når jeg trenger fokus der det ikke er så mye forstyrrelser. Da vi endelig fikk kommet oss på valpekurs når hun var 5 mnd (skulle gjerne ha hatt det tidligere, men når det er vinter er det ikke like mange kurs og ingen som passet med arbeidstider) så fikk vi beskjed om å bare bruke tørrforet fordi hun hoppet jo som en gal etter pølsa eller kyllingen… NAM sier Nano, matglad som hun er.

Skulle ønske jeg var mer konsekvent med innlæring og trening, men jeg er bare et menneske så man rekker vel ikke over alt, hun er jo fineste jenta mi uansett om hun er vill og gal. Selv om jeg får rare utrykk fra andre staffeeier når jeg plutselig ikke har helt kontroll på bikka mi fordi deres bikkje absolutt skal hilse, men Nano vil jo da bare leke. Dette er noe vi trener på, og kommer aldri til å slutte med.

10271612_10154297563690018_1949497385509248807_n

Miljøtrening og sosialisering

Hadde jeg vist det jeg vet i dag hadde jeg nok gjort det litt annerledes, spesielt med tanke på hvordan hun oppfører seg rundt andre hunder og roligtrening. Inne går det fint, vi (jeg) har innført ingen leking inne, men dette er noe som kom veldig sent. Jeg oppdaget at jeg var så sliten hele tiden, fordi Nano forlangte oppmerksomhet hele tiden og at det skulle skje noe hele tiden. Da satt jeg foten ned og innførte null leking inne, bare trening og roligtrening. Det har gått veldig fint til nå, og forstår at hun kan ligge i ro og at det ikke skal skje noe hele tiden. Ute er det noe annet, men det trener vi på enda.

Hun fikk ikke så mye miljøtrening i starten, det var alt for kaldt til å være ute i lengre perioder og vi hadde ikke bil. Noe som hadde gjort det enklere for oss hvis vi hadde hatt det. Heldigvis er Nano en uredd hund mtp underlag og det spiller ikke så stor rolle så lenge hun får mat.

Det ble et veldig langt innlegg, men synes det er fint å få reflektere over egne valg og erfaringer. Det er mye som ikke står på nettet eller i bøker, som ingen nevner som jeg skulle ønske jeg visste litt mer om eller spurte mer om. Men ofte må man bare finne ut av det selv og hva som er best for sin hund. Vi har fortsatt en laang vei å gå, men det er jo det som er moro, selv om motivasjonen min går i berg og dalbane. Men man blir jo aldri utlært, så det er gøy! Bare å spørre hvis det er noe du lurer på.