What doesn’t kill you, makes you stronger

IMG_6965

Etter Oslo Hundeshow-stevnet begynte Nano å halte/hoppe på høyre bakbein, dette er noe hun har gjort før.Etter en sjekk hos vetrinæren som ikke fant noe, har vi ikke sett så mye til det annet enn i trav i stor fart, derfor har vi ikke kunne syklet f.eks fordi hun bare hopper på bakbeinet hvis hun må trave. Men nå hoppet hun til og med på vanlig tur, ikke ved trav men vanlig slurvegåing, så jeg bestilte time til Nina hos smådyrsklinikken i Langhus så fort som mulig, dessverre var de fult opp den uka så vi måtte vente helt til fredag.

Så for meg alle mulige scenarioer i løpet av uken, knekt bein, røket korsbånd, patellalukasjon, artrose osv. Måtte forberede meg på det værste, bare for å takle det. Vi fikk tatt røntgen av kne, rygg og hofte for å se om de så noe selv, men etter mye vridning i ledd og hard sjekk av beinet fant de ikke noe spesielt. Ingen avrevet korsbånd eller patellaluksasjon, og på røntgenbildene så det ikke ut som noe store skader. Vi sendte de videre for å være sikker, og på mandag etter at vi hadde vært til massasje hos Linn på smådyrsklinikken fikk vi svar på røntgenbildene. De viste noe forkalkning på patella og kneledd, så vi ble henvist videre til Jeløya for sjekk hos ortoped.

Vi fikk time veldig rask og på torsdag allerede var vi i Moss. De tok nye røntgenbilder hvor det viste det samme som de forrige, forkalkning på patella og endring i kneleddet, og de gnisser mot korsbåndet. Så selv om det ikke er avrevet er sjansen stor for at det ryker om ikke så veldig lenge. Vi fikk lov til å holde på med agility i sommer, men vi ser jo fort om det ryker eller ikke. For å få minst mulig forkalkninger i leddet var det også lurt å gjøre operasjonen selv om det ikke har røket enda, så planen er å forhåpentligvis operere i høst. Men det kjipe er jo at når det ene er operert, så blir korsbåndet på andre foten overbelastet og har større fare for å ryke det også. Men vi får holde motet oppe og satse på at det holder i mange år til!

Vi skal i hvert fall gå de stevnene vi er påmeldt til nå, men jeg synes det er litt skummelt å vite at det plutselig kan ryke, så det kommer til å bli mest mulig kvalitetstrening og minst mulig terping. Nå er jeg jo også inn i en eksamensperiode hvor jeg bare leser, så stakkars Nano holder jo på å gå av skaftet etter 2 uker helt i ro!

Reklamer

Romeriksstevnet 2016

Jeg klarer ikke helt å tro på hvor mye som har skjedd bare de siste tre utestevnene vi har vært på. Vet ikke om det er fordi vi er ute, eller om det bare har gått opp et lys. Vi samarbeider mye bedre, jeg er kanskje flinkere, og Nano river ikke på langt like mye som før. Veldig fornøyd med helgen, alt i alt!

Her er film av løpene våre i helgen, og som dere kanskje legger merke til så klarer ikke Nano å stoppe på feltet ved bommen. Vurderte på et tidspunkt løpende, men da må jeg jo begynne å løpe raskere selv, så tror ikke det er så lurt, enda!

Så da måtte jeg jo bare dra på trening i dag da, å terpe enda mer på de forbanna feltene! Altså, hvor vanskelig kan det være liksom. Tydeligvis ganske så enkelt på trening da, Nano hoppet til og med!

 

Jaja, vi koser oss i hvert fall mye mer på stevner og kjenner fallhøyden kommer til å bli stor neste gang hun oppfører seg som et villsvin, men jeg skal prøve å gi litt mer faen.

Romeriksstevnet er forøvrig det stevnet vi debuterte på i fjor, så vi kan jo ta en titt på hvordan det gikk:

Noen utvikling har vi i hvert fall gjort 😉 Og Nano timer løpetiden sin ganske så greit i løpet av året!

Unboxing – Catch hundeutstyr

I helgen bestilte jeg nye draleker til Nano (eller, kanskje mest til meg selv?), de hadde tilbud på dette så da kjørte jeg på. I løpet av de siste mnd så har jeg kastet 3 draleker fordi de har gått i stykker, vi har hatt de i sikkert nesten 2 år snart, så det var på tide med noen nye!

To leker fra Ke-Hu, en av typen platter (med flaskeplast inne i ballen) og en litt mindre av typen earth. Jeg synes platter (som vi har en fra før av, som snart også er ødelagt) kan bli stor noen ganger, og ønsket derfor en litt mindre. Det jeg liker med Ke-Hu er holdbarheten, spesielt i en staffemunn, så er de faktisk imponerende holdbare. Nano får aldri leke alene med de, det er til belønning av type drakamp. Skikkelig forelsket i fargene til earth-modellen!! Som den materialisten jeg er…

Jeg bestilte også et koppel fra tug-e-nuff som jeg har sett på veldig lenge, sykt praktisk å kunne belønne med båndet etter at vi er kommet i mål (og ute av ringen selvfølgelig)! Og at det er strikk i, da slipper jeg å få vondt i ryggen av rykkingen til Nano og kanskje sparer Nakken hennes litt. I tillegg så kan den kanskje sette en stopper for tjuvstart? Vi får se i helgen 🙂 Bare litt synd jeg ikke likte fargen, men så lat som jeg er orker jeg ikke å gjøre noe med det! Den matcher plattern i hvert fall.

Det siste jeg kjøpte var Shampoo fra Reliq, jeg har hørt mye bra om denne, så i helgen kjøpte jeg en prøvepakke da vi var i Trondheim. Nano lukter så j**lig nå på grunn av løpetid og jeg måtte bare vaske hun. Nå tre dager etter vask lukter hun fortsatt godt, ikke sånn sterk lukt, men nok til at jeg elsker det!

Laget en liten video av lekene, og gleder meg masse til å teste de ut i helgen!

 

Torsby og Sunne 2016

Pinsehelgen er i gang og vi feirer langhelgen med tur hjem til Trondheim for å besøke familie og venner. Rakk til og med en trening på Jaros’s bane her i Trøndelag, med fantastisk underlag og hinderpark! Både bli på start og lite riv, så en trening med suksess!


Forrige helg var vi i Sverige å konkurrerte, med deilig vær og en fantastisk svigerfamilie vil jeg si at helgen ble komplett! Vi hadde noen flotte løp iløpet av helgen og ett løp ble belønnet med en 3. Plass, dessverre et riv, men herregud for et løp!! Nå er vi så utrolig nærme nappet enn hva vi noen gang har vært, jeg stoler mer på Nano og jeg er flinkere i handlingen min. Dette er noe hun er var på, hun slipper bena bare ved en liten bevegelse jeg gjør når hun er i lufta. Gleder meg masse til neste helg og nye konkurranser står for tur, i tillegg er det siste uttakshelg for landslaget, så det blir spennende å se om vi får se svigersøster på banen i Spania i september!

 

Påfyll av mat

Hver gang vi kjøper ny mat, enten det er tørrfòr eller provit, så får Nano slikke papiret etter vi har tømt innholdet i tønna/mindre poser. Noen er ekstremt fornøyd med den tilværelsen i hvert fall.

IMG_0168.JPG

Mange er opptatt av kvalitet når de kjøper fòr, mens jeg er opptatt av hvor store kulene er og om de er oljete eller ikke. Jeg hater å belønne med oljete store fòrkuler, forfengelig much? Da føler jeg at jeg kan belønne oftere og litt mere, og jakkene mine blir ikke så stygge hver gang jeg glemmer å ta ut fòret.

Moss 2016

På søndagen var vi på vårt første utestevne for denne sesongen, og startet med at på veien til Moss bøttet det ned med regn og det så mørkt ut for å få en tørr opplevelse. Værmeldingen hadde meldt opphold og sol, så dette lovet ikke godt. Men fremme på stevneplassen hadde regnet holdt opp og viste ingen tegn til videre nedbør.

Første løpet var lag-løp sammen med andre ekvipasjer fra Follo Brukshundklubb, her hadde vi kun en feilfri ekvipasje så det disket vi glatt. Jeg og Nano hadde en dårlig start, jeg starta hun tidlig (og fikk høre at hun egentlig tjuvstartet i ettertid…), men etter disken var løpet egentlig ganske så greit og hadde ingen dårlig følelse for de neste løpene.

Hoppløpet var først, her lå hun på start og under hele løpet river hun kun 1 pinne, det vil si at vi var kun et riv fra å vinne. Surt, men dette løpet fløyt så godt at jeg var strålende fornøyd. Jeg kunne valgt å følge hun opp til tunellen istede for å stikke for tidlig, men har dessverre ikke nok is i magen.

Agilityløpet var hun hetere enn hetest, kommer aalt for fort inn i rett slalåminngang og hopper rett til 3. pinne, så vi får en feil der. Etter slalåmen flyr hun av vippa, tror det er en blanding over for stort fart og glatt vippe, men hun ble der i første-løpet, så det skulle ikke være noen grunn til å ikke stoppe. Jeg blir kraftig irritert og «kjefter» litt som gjør at hun roer seg litt. Resten av løpet går veldig bra!

Alt i alt er jeg så utrolig fornøyd, det gir meg håp for videre fremgang og jeg føler at vi har utviklet oss veldig bare i år kontra i hele fjor. Gleder meg virkelig til helgen, da er det nytt stevne i Sverige og hele gjengen min reiser sammen!

Hverdagsbabling

IMG_6270

Oi, gikk plutselig en liten stund i mellom postene nå. Kjæresten har flyttet hjem til hjembygda si for å jobbe litt, så jeg og Nano er alene i byen. Med fulltidsstudier og deltidsjobb på si, så blir det ikke mye tid til overs og den tiden som blir til overs bedriver jeg med enten hundetrening eller å slappe av. I enkelte uker skulle jeg nok ønske at jeg hadde et par time til i døgnet!

I påsken var vi i Trysil og hadde stor suksess på treninger der, Nano fungerte perfekt og stressnivået var nesten ikke tilstede! Vi fikk jobbet mye med bli på start og felt, vi fikk også trent slik jeg ønsker å trene, ikke bare trene kontakt og stressnivå. Så det var gøy og oppløftende, gav et litt håp for våren/sommeren. Uken etter hadde jeg en ukes hjemmeeksamen hvor det ble lite trening og bilen i tillegg havnet på verksted så da ble det kun turer. Vi dro på en onsdagstrening i hos follo og Nano var overraskende lite påvirket av stress, hun ble på start og vi fikk en veldig god trening sammen. Men til neste trening var den gode flyten vi var på brudd, stressnivået var skyhøyt og endte i bare tårer og fall. Det er liksom litt sånn som at du plutselig vinner 500 kr på flaxlodd, du enser et håp om mer og kjøper flaxlodd for alle pengene, men gang på gang ingen gevinst.

Men jeg må leve på det hun viste oss i Påsken, at hun kan hun også. Uten stress og at hun alltid vil ha tilbakefall, spesielt i hallen hvor hun har opparbeidet seg høyest stressnivå. Og nå gleder jeg meg bare til vi kan starte å trene ute igjen, det er bare noen uker igjen nå så er alle hinderne flyttet og vi kan forhåpentligvis jobbe litt mer med stressnivået når miljøet er mye mer likt over alt. Det blir mye snakk om stressnivået, men det er det som holder oss tilbake. Føler jeg har fått hun litt mer ned på jorden og vi kan faktisk terpe på ting på få steder uten av hun forsvinner. Det er herlig!