Torsby og Sunne 2016

Pinsehelgen er i gang og vi feirer langhelgen med tur hjem til Trondheim for å besøke familie og venner. Rakk til og med en trening på Jaros’s bane her i Trøndelag, med fantastisk underlag og hinderpark! Både bli på start og lite riv, så en trening med suksess!


Forrige helg var vi i Sverige å konkurrerte, med deilig vær og en fantastisk svigerfamilie vil jeg si at helgen ble komplett! Vi hadde noen flotte løp iløpet av helgen og ett løp ble belønnet med en 3. Plass, dessverre et riv, men herregud for et løp!! Nå er vi så utrolig nærme nappet enn hva vi noen gang har vært, jeg stoler mer på Nano og jeg er flinkere i handlingen min. Dette er noe hun er var på, hun slipper bena bare ved en liten bevegelse jeg gjør når hun er i lufta. Gleder meg masse til neste helg og nye konkurranser står for tur, i tillegg er det siste uttakshelg for landslaget, så det blir spennende å se om vi får se svigersøster på banen i Spania i september!

 

Påfyll av mat

Hver gang vi kjøper ny mat, enten det er tørrfòr eller provit, så får Nano slikke papiret etter vi har tømt innholdet i tønna/mindre poser. Noen er ekstremt fornøyd med den tilværelsen i hvert fall.

IMG_0168.JPG

Mange er opptatt av kvalitet når de kjøper fòr, mens jeg er opptatt av hvor store kulene er og om de er oljete eller ikke. Jeg hater å belønne med oljete store fòrkuler, forfengelig much? Da føler jeg at jeg kan belønne oftere og litt mere, og jakkene mine blir ikke så stygge hver gang jeg glemmer å ta ut fòret.

Moss 2016

På søndagen var vi på vårt første utestevne for denne sesongen, og startet med at på veien til Moss bøttet det ned med regn og det så mørkt ut for å få en tørr opplevelse. Værmeldingen hadde meldt opphold og sol, så dette lovet ikke godt. Men fremme på stevneplassen hadde regnet holdt opp og viste ingen tegn til videre nedbør.

Første løpet var lag-løp sammen med andre ekvipasjer fra Follo Brukshundklubb, her hadde vi kun en feilfri ekvipasje så det disket vi glatt. Jeg og Nano hadde en dårlig start, jeg starta hun tidlig (og fikk høre at hun egentlig tjuvstartet i ettertid…), men etter disken var løpet egentlig ganske så greit og hadde ingen dårlig følelse for de neste løpene.

Hoppløpet var først, her lå hun på start og under hele løpet river hun kun 1 pinne, det vil si at vi var kun et riv fra å vinne. Surt, men dette løpet fløyt så godt at jeg var strålende fornøyd. Jeg kunne valgt å følge hun opp til tunellen istede for å stikke for tidlig, men har dessverre ikke nok is i magen.

Agilityløpet var hun hetere enn hetest, kommer aalt for fort inn i rett slalåminngang og hopper rett til 3. pinne, så vi får en feil der. Etter slalåmen flyr hun av vippa, tror det er en blanding over for stort fart og glatt vippe, men hun ble der i første-løpet, så det skulle ikke være noen grunn til å ikke stoppe. Jeg blir kraftig irritert og «kjefter» litt som gjør at hun roer seg litt. Resten av løpet går veldig bra!

Alt i alt er jeg så utrolig fornøyd, det gir meg håp for videre fremgang og jeg føler at vi har utviklet oss veldig bare i år kontra i hele fjor. Gleder meg virkelig til helgen, da er det nytt stevne i Sverige og hele gjengen min reiser sammen!

Hverdagsbabling

IMG_6270

Oi, gikk plutselig en liten stund i mellom postene nå. Kjæresten har flyttet hjem til hjembygda si for å jobbe litt, så jeg og Nano er alene i byen. Med fulltidsstudier og deltidsjobb på si, så blir det ikke mye tid til overs og den tiden som blir til overs bedriver jeg med enten hundetrening eller å slappe av. I enkelte uker skulle jeg nok ønske at jeg hadde et par time til i døgnet!

I påsken var vi i Trysil og hadde stor suksess på treninger der, Nano fungerte perfekt og stressnivået var nesten ikke tilstede! Vi fikk jobbet mye med bli på start og felt, vi fikk også trent slik jeg ønsker å trene, ikke bare trene kontakt og stressnivå. Så det var gøy og oppløftende, gav et litt håp for våren/sommeren. Uken etter hadde jeg en ukes hjemmeeksamen hvor det ble lite trening og bilen i tillegg havnet på verksted så da ble det kun turer. Vi dro på en onsdagstrening i hos follo og Nano var overraskende lite påvirket av stress, hun ble på start og vi fikk en veldig god trening sammen. Men til neste trening var den gode flyten vi var på brudd, stressnivået var skyhøyt og endte i bare tårer og fall. Det er liksom litt sånn som at du plutselig vinner 500 kr på flaxlodd, du enser et håp om mer og kjøper flaxlodd for alle pengene, men gang på gang ingen gevinst.

Men jeg må leve på det hun viste oss i Påsken, at hun kan hun også. Uten stress og at hun alltid vil ha tilbakefall, spesielt i hallen hvor hun har opparbeidet seg høyest stressnivå. Og nå gleder jeg meg bare til vi kan starte å trene ute igjen, det er bare noen uker igjen nå så er alle hinderne flyttet og vi kan forhåpentligvis jobbe litt mer med stressnivået når miljøet er mye mer likt over alt. Det blir mye snakk om stressnivået, men det er det som holder oss tilbake. Føler jeg har fått hun litt mer ned på jorden og vi kan faktisk terpe på ting på få steder uten av hun forsvinner. Det er herlig!

Nano på snæp pt. 1

  

  

1. Tidlig joggetur synes Nano er ganske dritt, vil helst ligge under dyna å purke til 12-tiden // 2. Når solen er fremme skal det slikkes sol til den store gullmedaljen, helst ute på verandaen. Men når gradestokken viser blått ønsker ikke matmor å ha døra åpen… // 3. Glemte dekkenet til Nanos store forskrekkelse som holdt på å DØ av kulde i 4 grader…. Sånn seriøst nær døden-opplevelse, mener Nano. // 4. Fornøyd hund etter trening 

Drammen 2016

Så var det tid for vårt 2. stevne denne sesongen, og som jeg gledet meg. Nano hadde vist seg fra sitt beste på trening og motivasjonen var høy. Selv om målet er alltid å ha det gøy, slår konkurranseinstinktet inn og det er vanskelig å ha det gøy når hunden din klikker i vinkel i startområdet fordi hun er så stressa. Men hva skal man gjøre, man står der klar som et egg for å gå. Men jeg ødelegger alltid noe, glemmer å skifte sko, glemmer å ta på halsbånd i stede for sele, går for tidlig til startområdet osv. I tillegg var det så trangt der, at vi ikke kunne trene der før vi skulle gå heller, så heldigvis er det snart tid for utestevner igjen mye større plass! Gleder meg virkelig til det 🙂

Men Nano løp som en gud i helgen hun og, i følge seg selv i hvert fall, og hadde heldigvis føttene plantet i mønet og ikke i luften denne gangen! Fjoh

Stressnivå

Gårsdagens trening gikk ikke akkurat som planlagt. Eller, rettere sagt, jeg var kanskje ikke forberedt nok eller hadde noen plan i det hele tatt. Ikke var jeg i modus heller, vi hadde vært på en joggetur før hvor jeg håpet på bar bakke hele runden, men endte med å løpe i slaps og var rævsliten for å si det slik. Menagilitytrening måtte vi jo på, vi disponerer hallen 2 ganger i uken sammen med mange andre ekvipasjer, og det blir ofte typ 2 x 4-5 minutter trening per ekvipasje per dag. Altså mellom 16-20 minutter i uka med aktiv trening, og med Nanos stress fungerer ikke dette. Hun var heldigvis bedre i går enn hva hun var forrige trening, da tok vi bare slalåmen et par ganger (fordi det er den hun fullfører på best mulig vis og riktig) og gikk egentlig rundt de 8 minuttene vi hadde til disposisjon for å prøve å få kontakt.

IMG_5327x

Men så er det dette med riktig belønning, hvor mye/lite og det perfekte tidspunktet. Blir det for mye verbal belønning så stresser hun seg opp, blir det for lite så stresser hun fordi hun ikke får bekreftelse. Leke-belønning kan vi ikke drive med, for den vil hun ikke gi fra seg og mat tar hun halv-hjertet når hun er på sitt «høyeste». Det er ikke til å bli klok av, og det er jo min egen feil i grunntreningen, men det er virkelig ikke enkelt å rette opp i.

Etter at vi startet hos Jenni så har det jo selvfølgelig blitt litt enklere. Men jeg føler fortsatt at Nano aldri har den kontakten vi bør ha, for at hun skal klare å konsentrere seg riktig og at jeg klarer å slappe av. De gangene det skjer, trener vi alene i hall eller på uteområdet uten så mye hunder tilstede. Så er det da miljøet hun reagerer på? Er det miljøtreningen jeg må endre på, og hvilket miljø da? Jeg har i hvert fall prøvd å tenke i de baner nå, for egentlig så har jeg ikke lyst til å la hun trene de gangene hun er så høy, men på en annen side så er det bare de gangene vi kan trene fram til vi kan trene ute igjen. Og det er der det blir vanskelig, for jeg har jo så lyst til å trene, men synes det er kjipt når det ender i at jeg blir irritert på Nano og meg selv og til og med de som prøver å gi meg tips underveis. Som ender i at jeg ikke klarer å se det vi faktisk klarte på treningen og jeg tok meg selv i det i går. Første runde klarte vi et blindbytte kjempefint, og jeg belønnet aldri det, fordi det neste hinderet river/driter hun i og løper bort til et annet hinder som jeg ikke sier hun skal ta. Det ender da i kaos og irritasjon, mest på Nano. Men 2. runde hadde jeg bestemt meg for at vi bare skulle trene 2av2på på bommen og treningen måtte ende i noe bra.

Jeg er innforstått med at stresset mest sannsynlig aldri vil forsvinne, men så er det gleden og iveren i å drive med det som heldigvis vinner over. Kjørte hjem i går, og tenkte at jeg kanskje bare må ta trening/stevne-fri i en lang periode for å se om hun blir noe bedre av det. Altså bare slutte med agility. Klare det bedre med en ny hund. Men så har jo også Nano glede i av å drive med agility og at jeg da må finne andre metoder for å bli kvitt noe av det stresset hun bygger seg opp. I banen er det sånn høvelig greit, det er derfor hun har motivasjon og fart, men det til en viss grad. Men vi blir på en måte frarøvet det å terpe på ting, fordi hun ikke klarer å konsentrere seg og blir derfor stresset. Og det er kun i miljøer hvor det er agility, stresset finnes ikke hjemme eller andre steder, foruten når vi passerer andre hunder og barn.

IMG_5307x

Tror ikke jeg kommer til noen konklusjon, men mer en diskusjon med meg selv. Alt jeg tenker på er hvordan kan vi bli bedre sammen, for selv om vi skal ha det gøy, så er det gøy å vinne for meg. Med det mener jeg ikke det å stå på pallen, men vinne kontakten til Nano og føle at løpet flyter uten at det må ende i en plassering. Jeg tror jeg må være mere selektiv i hva vi trener og hvordan/hvor mye/når jeg belønner, kun trene momenter som jeg vet hun mestrer slik at man ikke fremprovoserer f.eks. riv eller øker stressnivået. Det er ikke så lett, eller til å bli klok av. Men vi skal bli best, en gang, det skal vi! Skulle virkelig vi kunne gå flere kurs, spesielt for folk som virkelig kan dette, men studentøkonomien min tillater ikke det akkurat nå. Jeg får bare prise meg lykkelig for at jeg har en hund som har mye motivasjon og at jeg har så og si to friske bein jeg kan løpe med! Så går det nok en gang, for oss også, selv om det er vanskelig å se fremover når det betyr så mye.

God helg!

IMG_5236x.jpg

Da er det tid for stevne-helg igjen! Vi gleder oss masse så klart og ladet opp med litt photoshoot i nysnøen (som resulterte i nesten sprengt blære for Nano sin del, snøen skal jo spises…). Håper alle får en riktig god helg!

Heidi&Nano

Moelv 2016

Da var første stevnet unnagjort, veldig deilig å komme igang igjen. Selv om jeg har lagt meg og Nano i hardtrening i å kontrollere stressnivået hun opparbeider seg. Noe må skje, hvis ikke kommer vi aldri fremover. Det er kun ett løp jeg er fornøyd med ila helgen, selv om det selvfølgelig er momenter jeg er fornøyd med i noen andre løp, men så var siste hoppløpet veldig bra! Bare synd med to riv, men det ene var i hvert fall min feil, og hadde vi kommet igjennom med null riv hadde plassen vært 1. istede for 15., og raskeste tid med 1 sekund foran 2. beste tid.

Her er video av løpene.

Og som dere kanskje ser på første video så flyver hun av mønet og krasjlander i bakken på første løpet. Heldigvis er det en Nano som gjør dette og ikke en annen rase (det er kanskje bare staffer som kan finne på å gjøre det så ekstremt da….), og kommer unna det med ingen skade. Vi var hos Nina ved smådyrsklinikken i Langhus mandagen etter, for å dobbeltsjekke med en kiropraktortime. Nina kjenner Nano fra før av og konkurrerer selv i agility, så hun vet hva hun skal kjenne etter, Nano hadde ingen låsninger i nakke eller rygg. Så det var jo betryggende, men tror ikke Nano anbefaler å feilberegne farten over mønet 😉

 

 

Men vi er i gang, og i år skal vi bli bedre! Jobbe mye mer med stressnivået rundt agilitybanen og i hallen. Terpe hoppteknikk, så kommer vi kanskje noen vei vi også!

 

-Heidi&Nano