1. trening med Jenni

Noen søndager fremover til April skal vi ha timer sammen noen andre ekvipasjer med Jenni Lehtinen som trener på farmen, og i dag var første søndag. Denne posten vil kanskje være litt meningsløs for noen av dere å lese, men da dette er en kombinert treningsdagbok/blogg må jeg bare skrive ned tankene og tipsene ned for å ha det samlet et sted. Jeg er ikke så god på å ha notater i en dagbok, og synes det er godt å ha det på nettet så jeg kan lese det hvor som helst.

Vi trente kanskje ikke så mye agility, noe handling da det er dette jeg trenger. Nano kan agility, men det hun ikke kan er å beherske seg selv. I dag var hun ekstra ille, men ny hall og nye folk å forholde seg til blir hun veldig het. Og det er jo akkurat dette vi sliter med, så det var jo til en viss grad bra, at hun viste seg fra denne siden i dag. Hun ville ikke komme tilbake med ballen og er veldig redd for at vi skal ta den fra henne. De siste gangene på trening i Follo har hun villet komme tilbake med den nesten med en gang, men idag var hun mye mer var på dette. I tillegg klarer hun ikke å vente, hvis jeg prater med noen/får noen tips av noen og må vente litt stresser hun seg selv veldig opp. Kakler og kauker av full hals for å vise at dette er det kjipeste som finnes. Alt i alt så må vi trene mer omvendt lokking og trene inn «bli» igjen med denne metoden. Bruke det både for at hun skal klare å rose seg, og for at hun skal fokusere på oppgaven hun gjør. Jeg leste en fin artikkel på klickerklok om dette, men jeg finner den jo selvfølgelig ikke igjen nå. Men dette blir denne månedens prosjekt til neste trening 10. Januar!

I tillegg må jeg trene inn startrutinen vår på nytt igjen, gi hun en annen oppgave enn å bare gå imellom beina mine og legge seg der, men hun må bli der uten å røre på noe som helst! Men vi starter i det små og starter inne i stua, med flere og flere forstyrrende elementer som leker og godbiter osv. Her også bruke omvendt lokking slik at hun holder posisjonen og lærer seg at hun faktisk skal bli og ikke røre en eneste muskel før jeg gir signal om at det er klart. Og deretter ta det videre i f.eks. her i kjelleren og videre ut på gressplenen, ta med leker og slik når vi skal på butikken og øve på parkeringsplassen. Altså, egentlig back to basic, som jeg egentlig synes er dritkjipt. Men noen ganger må man bare bite i det sure eplet og terpe skikkelig på dette!

Så vi får se hvordan det går, synes det er vanskelig å se bedring når vi er så langt borte fra der vi egentlig burde være. Men det gir masse motivasjon å terpe på dette når vi har noen som skal se at vi har trent på det, og litt skummelt. Og jeg fikk beskjed om å kjøpe to av samme leke så vi har noe som er like mye verdt, og det er jo ikke akkurat feil 😉

 

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s